Ja, så er vi på den andre samlingen i studiet kompetanseheving av assistenter i barnehagen. Nå møtes vi på Gjøvik fra ulike deler av fylket. Det er nå det begynner på ordentlig, med fag og at vi tar tak i bøkene. Jeg er spent på hvordan dette blir, hva vi skal få til oppgaver/arbeidskrav. Vi skal lese tre bøker, den ene, Lyttende pedagogikk, er en veldig fin bok. Jeg har lest noe av den før,og den viser oss ,eller bedre å si kanskje,lærer oss noe om hvor viktig det er at vi lytter til barna. At det er barna vi er på jobb for, og at det er de som er de viktigste i barnehagen. De skal få ta del i sin egen hverdag, og få anerkjennelse for den de er. Det er aldri barnet sin feil, har jeg lyst til å hevde. Det er vi som er voksne som må justere oss, og det er vi som er voksne som må vite å kommunisere med barna på en slik måte at samspillet oss i mellom blir så bra som mulig.
Jeg tenker at dette studiet er bra for å få fokus på akkurat dette med anerkjennende kommunikasjon bl a.
Det blir ikke satt av tid i barnehagen til å dele kunnskap. Jeg tenker på at de som er førskolelærere kunne med fordel ha delt noe av det de lærte på studiet sitt. Spesielt tenker jeg da på pedagogikk. Den er vel den viktigste biten i møte med barnet. Hvordan vi møter alle disse ulike stjernene. Og alle er vi bare mennesker, så det er en kjennsgjerning at det er ikke alle barn vi faller like godt innpå. Der har den voksne en utfordring, for vi har ikke lov til å eksludere noen. Det er da jeg tenker at pedagogikken kan lære oss mye om dette. Å gå inn i faget pedagogikk gir oss muligeheten til å reflektere over oss selv, noe som er utrolig spennende og viktig med tanke på den jobben vi har. Så derfor håper jeg at dette er hovedfokus i studiet. Dette ble et fort skrevet innlegg, noen tanker i full fart. Hadet :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar