Praksisfortelling, Inger Karin Løvlie.

Det er formiddagsmat i barnehagen, og jeg sitter ved siden av Thea , 5 år.
Vi har varm mat idag, gryterett med ris. Når hun får tallerken med mat  foran seg , ser jeg at hun rynker på nesa. Hun ser opp på meg og sier, "jeg liker ikke ". Jeg blir umiddelbart irritert og sier at, " dette er den maten vi skal ha idag." Jeg hørte meg selv svare litt for skarpere enn jeg syns jeg burde. Hun gjentar igjen, "jeg liker ikke". Jeg svarer : "jeg tror du liker det, vi har hatt lignende mat før". (jeg har allerede her tatt meg selv i min egen irritasjon, så jeg svarer bevisst roligere nå) Thea ser ned, blir veldig lei seg og gjør ingen mine til å ville spise.  Jeg fikk henne ikke til å smake heller. Jeg prøvde ikke mye på det heller. Thea og min relasjon i denne gitte situasjonen bar preg av usikkerhet. Det blir ikke sagt mye mer om dette under måltidet. For Thea ble det til at hun spiste nisten sin. Min refleksjon startet allerede  her  ved bordet, hvordan jeg kunne håndtert  denne situasjonen annerledes.
Det hører med å nevne her syns jeg at dette er en jente som ofte sier" jeg liker ikke", med tanke på mat. Hun slipper nok også å prøve så veldig mye nytt hjemme. Vi har snakket med foreldrene om dette og det er klart at det er de som bestemmer. I samråd med de skal vi påvirke Thea til å smake på det hun får servert. De syns at det er et rimelig krav at hun skal smake på før hun sier at hun ikke liker. Det er hva vi er blitt enige med foreldrene om. Utfordringen her , slik jeg ser det, går på kommunikasjonen mellom Thea og meg.
Jeg liker ikke.
 Den  setningen  provoserer meg litt ,for den er i utgangspunktet veldig negativt ladet. Jeg syns at kosthold er viktig. Det er viktig å lære barna å spise variert og riktig, dette handler om at barn trenger mye og god næring for å utvikle seg, og for å  vokse. Det handler om at vi som er voksne må sørge for barnas helse. Det er også et annet aspekt her, og det er å lære barna å være takknemlige for at vi er så heldige å kan spise oss gode og mette hver eneste dag.
Jeg skulle ønske at vi hadde et større fokus på mat i barnehagen. Jeg skulle ønske vi kunne lage mer mat sammen med barna. Ofte blir det tydd til billige løsninger pga en stresset hverdag, også i barnehagen. Men har ikke barna krav på et sunt kosthold hos oss ? Jeg har registrert i fagplan for barnehagen jeg jobber i, at det blir skrevet noe om at i barnehagen har vi fokus på sunn mat . Til en viss grad er det vel riktig, men jeg tror vi kunne gjort mer på dette området.
I Rammeplanen under fagområde som heter kropp, helse ( 3.2 ) står det at godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp.
Og gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal  barnehagen bidra til at barna
(siste punktet s. 36 ) -får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.
Her i denne historien er problemstillingen rettet mot kommunikasjon og samhandling tenker jeg. Det jeg spesifikt finner vanskelig i akkurat denne konkrete saken er hvordan få snudd hennes "liker ikke". Få jenta til å glede seg mer over mat.
Når jeg tenker på at jeg som ansvarlig voksen møter dette barnet med irritasjon, blir jeg i neste omgang irritert på meg selv. Jeg mener at jeg i min rolle skulle klare å håndtere denne situasjonen på en mer profesjonell måte.
Hvis vi her tar tak i Rammeplanen igjen, passer det å nevne at under 1.3 Barnehagens verdigrunnlag, personalet har som rollemodelleret særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger bør inngå i personalets pedagogiske drøftinger.
Vi som jobber i barnehage er selvfølgelig bare mennesker, men barnet fortjener , og skal bli møtt med anerkjennelse. Jeg ser at i denne situasjonen anerkjenner ikke jeg Theas utsagn.
Jeg kan anerkjenne hennes "liker ikke " -setning, selv om jeg ikke er enig. Berit Baes teori om relasjoner mellom voksne og barn i barnehagekonteksten sier mye om begrepet anerkjennelse. Anerkjennende væremåter vil kunne være å lytte, bekrefte og stille åpne ,undrende spørsmål og gjennom forståelse basert på innlevelse.
I denne situasjonen tenker jeg at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet med å svare henne til jeg hadde fått satt meg ned. Da kunne jeg henvendt meg til henne. Hun gjentok seg selv med at hun ikke likte og da kunne jeg snakket med henne om det, og ikke til henne , slik jeg gjorde. Det jeg finner utfordrende i denne situasjonen er hvordan kan jeg få Thea til å endre oppfatning. Hvordan kunne jeg snu hennes "liker ikke " til noe positivt rundt dette måltidet.

fantasifantasten.no

Tanker inn i ett nytt år.

Ja, så er vi på den andre samlingen i studiet kompetanseheving av assistenter i barnehagen. Nå møtes vi på Gjøvik fra ulike deler av fylket. Det er nå det begynner på ordentlig, med fag og at vi tar tak i bøkene. Jeg er spent på hvordan dette blir, hva vi skal få til oppgaver/arbeidskrav. Vi skal lese tre bøker, den ene, Lyttende pedagogikk, er en veldig fin bok. Jeg har lest noe av den før,og den viser oss ,eller bedre å si kanskje,lærer oss noe om hvor viktig det er at vi lytter til barna. At det er barna vi er på jobb for, og at det er de som er de viktigste i barnehagen. De skal få ta del i sin egen hverdag, og få anerkjennelse for den de er. Det er aldri barnet sin feil, har jeg lyst til å hevde. Det er vi som er voksne som må justere oss, og det er vi som er voksne som må vite å kommunisere med barna på en slik måte at samspillet oss i mellom blir så bra som mulig.
Jeg tenker at dette studiet er bra for å få fokus på akkurat dette med anerkjennende kommunikasjon bl a.
Det blir ikke satt av tid i barnehagen til å dele kunnskap. Jeg tenker på at de som er førskolelærere kunne med fordel ha delt noe av det de lærte på studiet sitt. Spesielt tenker jeg da på pedagogikk. Den er vel den viktigste biten i møte med barnet. Hvordan vi møter alle disse ulike stjernene. Og alle er vi bare mennesker, så  det er en kjennsgjerning at det er ikke alle barn vi faller like godt innpå. Der har den voksne en utfordring, for vi har ikke lov til å eksludere noen. Det er da jeg tenker at pedagogikken kan lære oss mye om dette. Å gå inn i faget  pedagogikk gir oss muligeheten til å reflektere over oss selv, noe som er utrolig spennende og viktig med tanke på den jobben vi har. Så derfor håper jeg at dette er hovedfokus i studiet. Dette ble et fort skrevet innlegg, noen tanker i full fart. Hadet :-)

Kompetanseheving

Hei på dere !
Jeg ble veldig glad da jeg ble forespurt om å bli med på dette studiet, og takket ja uten å vite annet enn at det skulle handle om kompetanseheving av assistenter i barnehagen. Første oppgave vi fikk var da å reflektere over mine egne forventninger til dette.Med kompetanseheving tenker jeg, jippi , en mulighet til å utvikle meg, lære noe innen den jobben jeg er så glad i. Det er alltid noe nytt å lære, noe nytt å ta meg seg, inspirasjon til å gjøre en enda bedre jobb for alle små vakre lys som vi omgir oss med,vi som jobber i barnehage.
Jeg har en følelse av at dette blir veldig bra. Jeg forventer et interssant og lærerikt samarbeid med HiL.
Jeg skal til gjengjeld legge min innsats i dette. :-) God Jul ønskes alle som leser dette fra Inger Karin.